Kapasitetpåbud

Utbygging av hydrogeninfrastruktur kan gjennomføres lettere ved å stille krav til at alle store drivstofftilbydere om et minimumsantall salgskapasitet. Noe lignende ble utført i Sverige på biodrivstoff. Dette påbudet gjør det slik at alle store bensinstasjoner må selge fornybart drivstoff.

Dette er en positiv virkemiddel for å få opp en ønsket kapasitet, i form av antall pumper eller salgskapasitet. Problemet er at det kan være vanskelig å sette krav til gjennomføring som sikrer at anleggene blir rett kvalitet og god geografisk sprednng.

En negativ side med dette er at et kapasitetpåbud for hydrogen vil legge utallige kostander for utbygging på bensinstasjonskjedene. En hydrogenpumpe er ikke bare en pumpe. En må regne med at bensinstasjonskjedene vil måtte installere elektrolysører med eksisterende anlegg for lokal hydrogenproduksjon. Dette er mye mer dyrere enn den typen biopumpe som omfattes av pumpe-påbudet i Sverige.

Et pumpepåbud vil bety at det kun vil angå noen norske bensinstasjoner, og det vil være enkelt for myndighetene å kontrollere at dette påbudet blir fulgt. For å unngå problemer med hvordan små selskaper skal kunne håndtere påbudet, så kan det være en fordel at dette påbudet bare gjelder store bensinstasjonene.