Audi har jobbet i mange år med brenselcelleteknologi og har til og med opprettet en egen utviklingsavdelig i Canada. I 2015 viste Audi den elektriske SUV E-tron quattro og videre i 2016 til hydrogenvarianten h-tron quattro som er forventet i produksjon i 2020.
Litt om bilen
Denne konsept bilen (h-tron) er ikke så rask eller kraftig som e-tron, som har hele 282 hk og 550 nm. Denne konseptbilen har en brenselcelle som sitter under panseret. Den alene produserer bare 148 hk og får å få ut maksimal ytelse, så gir batteriet manglende energi. Batteriet ligger i senteret på bakken.
Det er slik at h-tron drives på alle fire hjul, som vil si at en elektriske motoren sitter på hver aksel, som forsikrer at den kjører på alle hjul. Det er slik at mesteparten av kraften gis til bakhjula, mens framhjulene bare drives i lave hastigheter. Ved bremsing, så blir energien gjenopprettet, som sjåføren kan kontrollere.
Konseptet har også luftfjøring, som gjør det mulig å redigere høydenivået alt fra maksimal komfort eller sportighet, som også påvirker aerodynamikken. Og bilen har 22 tommere med keramiske bremseskiver.
Denne bilen imponerer også m
ed andre teknologier som et soltak med fancy belysning, lysene foran og bak bruker OLED, og displayene har buende skjermer, akkurat som de nye TV-ene.
Føreren og tre andre passasjerer sitter på sporty individuelle seter. Bagasjerommet har et volum på 500 liter i sin normale tilstand, og når baksetene rygges opp, så øker volumnivået til 1610 liter. Det er innebygd to sensorer i bagasjedekselet som registrerer bagasjen som står bak i bilen. Disse sensorene regner ut optimal distribusjon av gjenstander i bagasjerommet.
Antatt pris på Audi h-tron er på 650 000 norske kroner.
Konseptet
Audri h-tron quattro konseptet har alleredet all den teknologien som trengs for å kjøre bilen og parkere om bord som radaer, sensorer, en ny type videokamera, ultralydssensorer og laserskanner. H-tron har også en sentral driverassistenkontroll som kalles zFAS, som beregner sanntid, hele bilens omgivelser fra all tilgjengelig informasjon fra sensorene. Med slik informasjon, så kan systemet påta seg kjøring. For eksempel i stopp og vei trafikk på motorveier opptil 60 km i timen.
Etter mange år med arbeid, så ble denne teknologien produsert i 2017. Det er ingen tvil om at Audi har brukt mye tid og ressurser på denne konseptbilen.
