Norge, et foregangsland innen elektrisk mobilitet, står ved et veiskille. Skal fremtidens bilpark domineres av batterielektriske kjøretøy, eller vil hydrogenbiler ta en større plass? Denne artikkelen dykker ned i fordeler og ulemper ved begge teknologiene, spesielt sett i lys av norske forhold i 2025.
Energieffektivitet: Elbilens klare forsprang
En av de mest avgjørende forskjellene mellom hydrogen- og elbiler ligger i energieffektiviteten. Fra brønn til hjul krever hydrogenbiler betydelig mer energi enn elbiler. Produksjon, komprimering, kjøling og transport av hydrogen er energikrevende prosesser. Studier viser at en hydrogenbil kan bruke omtrent tre ganger så mye energi som en tilsvarende elbil for samme distanse, selv om man antar at hydrogenet er produsert med fornybar norsk vannkraft og elektrolyse. Elbil.no påpeker at produksjon av ett kilo hydrogen krever minst 60 kWh energi, noe som resulterer i et ‘well-to-wheel’ forbruk på minimum 6,6 kWh/mil for en hydrogenbil som Toyota Mirai. En elbil, derimot, kan kjøre betydelig lengre på samme mengde energi.
Kostnadsbildet: Hva koster det å kjøre grønt?
Driftskostnadene er en annen viktig faktor. For tiden er hydrogen dyrere per energienhet enn strøm. En full tank hydrogen til en Toyota Mirai kan koste rundt 450 kroner, noe som gir en milkostnad på omtrent 10 kroner. Til sammenligning koster en kWh strøm til hjemmelading rundt én krone. Selv med et høyt forbruk på 2,5 kWh/mil for en elbil, blir milkostnaden maksimalt 2,50 kroner, inkludert nettleie og avgifter. Selv hurtiglading, som er dyrere, overstiger sjelden kostnaden for hydrogen, spesielt med tanke på at de fleste elbileiere lader hjemme.
Infrastruktur: En kamp mellom utbredelse og potensial
Infrastrukturen er et sentralt punkt i denne duellen. Elbil-ladenettverket i Norge er omfattende og stadig voksende, med ladestasjoner over hele landet, inkludert et stort antall hurtigladere. Dette gjør elbiler praktiske for de fleste nordmenn, uavhengig av bosted. Hydrogenfyllestasjoner, derimot, er i dag svært begrenset, hovedsakelig konsentrert rundt Oslo-området. Forskning.no peker på at dette er en utfordring, men at lokal hydrogenproduksjon, for eksempel ved bruk av småkraftverk, kan bidra til en mer desentralisert infrastruktur.
Bærekraft: Fra produksjon til bruk
Bærekraften til hydrogen avhenger fullstendig av produksjonsmetoden. Den mest miljøvennlige metoden er lokal vannelektrolyse drevet av fornybar energi, som i Norge primært vil være vannkraft. Norsk Hydrogenforum understreker at hydrogen ikke er ment som en konkurrent til elektrifisering, men snarere som et supplement, spesielt for tyngre kjøretøy og langtransport. Imidlertid er dagens hydrogenproduksjon ofte basert på fossile kilder, som naturgass. Elbiler, selv når de lades med en europeisk kraftmiks, har generelt et lavere klimaavtrykk enn bensin- og dieselbiler, og et enda lavere avtrykk når de lades med fornybar energi, som i Norge. Faktisk.no bekrefter at elbiler har en klar klimafordel i Norge, takket være tilgangen til fornybar energi.
Norske forhold og teknologiens modenhet
Norge har en unik energisituasjon med en stor andel fornybar energi. Dette gir et gunstig utgangspunkt for elbiler. Hydrogen kan ha et potensial i Norge for tyngre kjøretøy og for energibalansering, men for personbiler i 2025 fremstår elbiler som et mer energieffektivt, kostnadseffektivt og praktisk alternativ. Energi og Klima peker på at brenselcelleteknologien i hydrogenbiler ikke lenger er umoden, men at kostnadene fortsatt er en utfordring. Wikipedia beskriver hvordan en brenselcelle fungerer, og understreker fordelene med høy virkningsgrad og potensial for nullutslipp. Bellona.org trekker frem at Norge, med sin lange erfaring med hydrogenproduksjon, er godt egnet for en introduksjon av hydrogenbiler.
En todelt fremtid for norsk transport
Det er lite som tyder på at hydrogenbiler vil utkonkurrere elbiler som det foretrukne valget for personbiltransport i Norge innen 2025. Elbilenes forsprang når det gjelder energieffektivitet, kostnader og infrastruktur er for stort. NBF.no sine nøkkeltall viser en tydelig og rask elektrifisering av personbilparken. Likevel, som SINTEF påpeker, vil det sannsynligvis være et samspill mellom ulike teknologier i fremtidens utslippsfrie transport. Hydrogen kan finne sin nisje i tyngre kjøretøy, langtransport og i områder med begrenset ladeinfrastruktur. Kanskje vil vi se en fremtid der elbiler dominerer bybildet, mens hydrogenlastebiler frakter varer over lange avstander, begge drevet av ren, norsk energi. Fremtiden er ikke enten eller, men både og.
